Besøk fra Belgia

La Rulles - Triple
La Rulles – Triple

På vinmessen Naturligvis var det selvfølgelig også øl å få smakt! De entusiastiske og alltid like blide folkene bak Aja bryggeri hadde sørget for at de ølprodusentene de selv importerer og kanskje har som forbilder, var på plass for å bevise at øl ikke bare er øl. Det er en gryende ølinteresse i dette landet og utvalget av godt håndverksøl er blitt ganske så stort på Vinmonopolet. Alle disse var fra Belgia som er selve vuggen for produksjon av godt øl i Europa.

Les mer

2010 Olivier Leflaive Puligny-Montrachet

Olivier Leflaive P-M 2010
Olivier Leflaive P-M 2010

Det er på vinteren at skalldyr og fisken smaker best. Det kalde klare vannet gir mer smak til alle artene i havet. Jeg har ikke bestandig så god tilgang til havets fristelser her i Innlandet, men når den lokale Mega-butikken hadde tilbud på skalldyr var det lett å bestemme seg for ferske reker, blåskjell og sjøkreps. Drikkefølge til dette bør være på den friske siden. Denne gangen ble det en chardonnay fra Burgund, laget av Olivier Leflaive. Jeg foretrekker Puligny-Montrachet fremfor f.eks Mersault til risotto med skalldyr som ble det jeg endte opp med å lage denne gangen. De vinene er litt friskere i stilen og har litt slankere frukt, mens Mersault ofte blir tyngre med mer fremtredende smør som en av hovedaromaene.

Les mer

SN: 1986 Ch. Pontet-Canet

86-ch-pontet-canet
86-ch-pontet-canet
En flaske kjøpt på auksjon i Tyskland med IN fill og som ellers så ut til å være i bra stand. Korken kom ut hel, bare så vidt gjennomtrukket siste fjerdedel. Det oser av kvalitet på korken i alle fall. Rubinrød. Åpner beskjedent. Må ha en time med luft før det åpenbarer seg mer klassiske aromaer som sedertre, fiken, plommer og lakris. Litt solbær snek seg også inn etter ytterligere lufting i glasset. Medium intens nese. I munnen er det mørke bær og anis. Pen syre, men litt tynn kropp. Tilgjengelige tanniner. Litt kort lengde og litt kantete avslutning. En «proper claret» ville engelskmennene sagt, men mangler raffinement og litt flere nyanser, særlig på munnfølelsen. Fungerte bra til elgbiff med bearnaise, men også flott alene etterpå. Drikk nå. 89 p.

SN: 1971 Giovannini Moresco Pajore barbaresco

1971-giovannini-moresco-pajore
1971-giovannini-moresco-pajore

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har en forkjærlighet for 1971-årgangen i Piemonte. Jeg har hatt usedvanlig flaks også med flaskene mine da ingen har vært ødelagt, måtte dette bare fortsette! Giovannini Moresco begynte å tappe sin egen vin i 1967 og holdt på frem til 1980(?). Da solgte han vinmarken sin til Angelo Gaja. Siden har det ikke vært laget en ren nebbiolovin herifra da Gaja begynte å dyrke fremmede druesorter her som han blander inn i sin vin kalt Sito Moresco. Det er ikke så lett å finne informasjon om Giovannini Moresco, men samtlige flasker drukket fra denne produsenten har vært strålende. Det er på en måte veldig synd at han ikke fikk laget flere årganger og at arven fra denne vinmarken ble så besudlet fra en av de mest fremtredende vinprodusenter i Barbaresco. Her følger et kort notat fra min opplevelse med hans utgave fra 1971-årgangen:

Les mer