SN: 1971 Aurelio Settimo Barolo Riserva

1971 A. Settimo Barolo Riserva
1971 A. Settimo Barolo Riserva

En produsent jeg har fulgt i flere år og har også drukket mange årganger av deres barolo, men ikke noe eldre enn 1996. Nå var tiden inne for å drikke noe som var «modent». Flasken dukket opp og så bra ut med hensyn til fill og farge. Et herlig slør av et langt kjellerliv har satt sitt preg på etiketten og selve flasken. Det fantes riktignok to forskjellige tappninger av 71 Riserva hos Settimo, løsningen er å finne på baketiketten på flasken, men den var borte her. Det fantes en ren Rocche-utgave (sør-vest eksponering i vinmarken) og en med druemateriale fra vinmarken med sør-østlig eksponering av sola. Dette i følge Tiziana hos Settimo som nå driver vingården etter sin far, Aurelio.

Flasken stod oppreist et par dager før åpning for at sedimentene skal finne sin plass på bunn av flasken igjen. Korken kom ut hel og fin samt hadde en flott duft, flasken virker i orden! En liten skvett blir slått i et stort vinglass for å teste tilstanden. Fargen er nærmest brun og svært gjennomsiktig, slik skal moden vin være. Gir lite på duft og smak. Smaken er forferdelig egentlig, smaker myrvann. Etter råd fra mesteren sjøl på moden nebbiolo i Norge, så slås vinen over på karaffel og får et opphold der på 3 timer.

Et mirakel
Hvilken forandring luft kan gjøre med selv en gammel vin! Nå er nesen på plass med flotte aromaer som tjære (tenk gammelt båthus) og asfalt. Så kommer det et preg av gammel skinnjakke og tørka blomster. Det er også noe medisinskap. Den flykter litt mellom disse duftene og det er fascinerende! Oppviser kompleksitet over tid i glasset og over måltidet. Små slurker slås i glasset, det er den beste måten å nyte modne dråper på. Tanninene er selvfølgelig slipt helt ned, men fortsatt er det noe struktur igjen i vinen. Elegant inntrykk. Lengden er også bra, men kunne vært lengre. Innimellom kom det en liten jernsmak i finish, noe jeg trekker den for. Likevel en flott opplevelse av moden vin. Dette er noe helt annet enn å drikke fersk vin og man får helt andre aromaer og smaken er også mere sart og mindre fruktig. Noe kjøttaktig.

Dette gikk faktisk godt med mat til i form av reinsdyrbiff med sopprisotto samt portvinsaus. Det gjelder å lage mat som står til vinen og her gikk det modne preget i vinen flott til sopp og tørket krydder brukt i sausen. Det skal bestrebes å skaffe mere moden vin fremover. Fokuset på innkjøp er litt snudd nå og jeg jager heller eldre flasker enn ferske. Jeg har kjøpt mye fersk vin som må lagres og det tærer på tålmodigheten å vente på disse. Motivasjon trengs og da finnes det heldigvis mulighet til å få tak i eldre flasker i utlandet. Ulempen er risiko knyttet til hvordan disse flaskene har vært lagret. Det er 50 % sjanse for at de er dårlige. Men de gode flaskene veier opp for de dårlige ….

Flott kork som oser av kvalitet
Flott kork som oser av kvalitet

Moden vin blir nesten brun på farge
Moden vin blir nesten brun på farge

Relatert innhold

Påskeviner fra Non Dos Perillo Taurasi 2004Fredag 4. mars er det nytt nyhetsslipp på Vinmonopolet. Det er et relativt stort slipp og som vanlig er det i bestillingsutvalget...
Røde favoritter fra septemberslippet Serafino Rivella er endelig tilbake! Fredag 2. september slapp Vinmonopolet i overkant av 70 nye viner i sine butikker og i nettbutikken samt over...
Et knippe viner fra påsken Påsken er for lengst over, men det er en høytid hvor mat og vin står i sentrum, i alle fall i huset til Jeppe. Det er også vår i luften og derfor ble ...
Roagna 2009 Roagna 2009Første gang jeg besøkte Luca Roagna var i juli 2009. Stedet var Paglieri i Barbaresco hvor familiehuset ligger ved vinmarken Paje. Dette v...

Legg igjen en kommentar