Vertikal med Cappellano

1961 og 1964 Cappellano barolo
1961 og 1964 Cappellano barolo
En liten gjeng bestående av 5 personer trommet sammen en liten vertikal av Cappellano barolo fra 1961 til 1979. Som litt krydder ble en Giovanni Moresco Pajore Barbaresco 1970 tatt som aperitif. I tillegg hadde jeg med en 1978 Pio Cesare Barolo for å kunne representere denne viktige årgangen samt vise frem en annen stil enn Cappellano. 61, 64 og 67 ble åpnet ca. 4-5 t før konsum, kun luftet i flaske. 71 og 79 ble åpnet på plass og led i første runden av for lite luft (2,5 t). 78 Pio Cesare var den eneste som fikk et opphold på karaffel, da 3 timer (særs nødvendig). Cappellano er en tradisjonell produsent av baroloviner og modne flasker her i fra byr ofte på store opplevelser. Likevel er det en stor risiko med gamle flasker da man vet lite om hvilke liv de har levd med hensyn til lagringsforhold. Flaskene her så bra ut med tanke på fyllnivå og farge. Korkene som kom ut var også solide, kun et par korker gikk i oppløsning ved åpning. En annen ny opplevelse denne kvelden var bruk av Zalto Denk Art Burgund glass. De er laget uten bly og er dermed mye lettere enn f.eks Riedel. De gir også en «renere» nese, men kan også gi for mye av aromaer på samme tid noe som gjør det litt vanskeligere å sortere ut nyansene. Ubehagelige aromaer var også mer fremtredende. Tusen takk til verten på Kløfta for en særdeles flott vinaften!
70 Giovanni Moresco Pajore - bunnfall
70 Giovanni Moresco Pajore – bunnfall

Giovanni Moresco Pajoré Barbaresco 1970
En sjelden produsent som kun lagde vin fra 1969 til 1979. Angelo Gaja kjøpte i 1980 opp vinmarken og siden har det ikke kommet en ren barbaresco ut fra denne fantastiske plotten. Praktiserte lavt utbytte i vinmarken allerede på den tiden. Nummererte etiketter der hvor de er i behold. Det var det ikke på denne da kun folien rundt korken var igjen. Korken kom ut i flere biter, vanskelig selv med Durand åpner. Mye sedimenter på denne flasken, utrolig mye bunnfall på bunn av flasken.

Fargen er veldig lys (kjernen) og har en tydelig orange kant. Det dufter herlig moden nebbiolo og oppviser toner av madeira, balsamico, tjære (båthus) og tobakk. Tanninene er som nærmest pulverisert og gir kun er lite grip i munnhulen. Det smaker moden rips og søt lakris. God lengde. Vinen står ut med tid i glasset og klapper ikke sammen. De første tonene kunne tilsi oksidering, men ble vist til skamme med luft da den strammet seg opp. En herlig moden barbaresco! 92 p.

1961 Cappellano Barolo
Dette var den mest lyse vinen denne kvelden, det var nesten ikke farge igjen! Tynn orange farge. Første inntrykk av glasset er volatile syrer, her kommer aceton, lim og hårspray inn tungt. Dette blåser dog av etter 5 min. i glasset og mye snurring. Da kommer asfalt, tjære, mandler og en lett jordlig tone inn. Lite frukt å spore, men tørket frukt finnes der. Lett blomsterpreg også. En vin som har tippet over i en fase hvor det bare går nedover, men som kjennere av nebbiolo finner en del kvaliteter i fortsatt. Et lite grip finnes der og denne hadde vært spennende til sopprisotto. 88 p.

1964 Cappellano Barolo
En nydelig gjennomsiktig farge mot murstein eller bringebær. Fra nesa registreres nettopp bringebær, trøffel, lær, lakris, tjære, kirsebærstein og jeg vet ikke hva. Dette var en særdeles forførende neste med masser av kompleksitet. I munnen er det hele utrolig balansert og elegant. Supert bitt enda. Tørrer sakte, men herlig ut. Lengden er hinsides. En rørende opplevelse for en som er så opptatt av nebbe som meg. På andre runde er det blitt litt mere luft, men også mere sedimenter som drar ned inntrykket. Likevel en strålende vin og WOTN for meg. 96 p.

1967 Cappellano Barolo
Ca. 4,5 t med luft før første glass ble skjenket. Rubinrød. Noe reduktiv til å begynne med, viser humus. Etter hvert kommer kirsebær (stein), markjordbær, tjære og sopp. En solid syrestruktur eksisterer fortsatt. Her er det kraft enda! Det balanserer bra da frukten er i godt behold og paller opp mot syra.. Meget god lengde. Kan virke noe endimensjonal i uttrykket, men med mere luft er det ingen tvil om storheten til denne vinen. Dette er for meg også de store høyder mht moden barolo, men er selvsagt ikke så elegant som 64. Likevel havner jeg på 94 p.

71 og 79 Cappellano barolo
71 og 79 Cappellano barolo

1971 Cappellano Barolo
Første vin som lider av for lite luft denne kvelden, 2.5 t er alt for lite. Er dypere rød enn de andre (garnet). Her er det tjære, røyk, plommer, fiken, sopp og kjøttkraft. Oppviser et tyngre aromabilde enn de andre og dette er nok typisk for årgangen. Den er noe mer på den maskuline siden for å bruke et slitt uttrykk. Den skriker etter mat vi ikke har pga tanninene. Her må man like årgangen for å verdsette dette. 90 p. P.S på andre runden med mere luft var dette betraktelig bedre, oppjusterer til 92 p.

1979 Cappellano Barolo
Også denne hadde fått for lite luft. Virket svært ung på fargen, ingen utviklet kant, men garnet red tvers gjennom. Blindt hadde jeg aldri tippet 79 på denne, mer 99 tenker jeg. Åpner med et blomsterpreg så kommer de volatile syrene og kødder det til. Disse blir heldigvis borte igjen med snurring og tid i glasset. Opulent frukt, uforløste saker! Et solid tanninbitt som skriker enda mer enn 71 etter mat. Den yngste vinen og det merkes. En meget positiv overraskelse. Ble litt bedre med luft utover kvelden, men burde faktisk hatt 5 t på karaffel og ikke lufting i åpen flaske. 90 p. (poetensiale til 92 p).

78 Pio Cesare barolo
78 Pio Cesare barolo

Pio Cesare Barolo 1978
Luftet 3,5 t på karaffel. Jeg tok med denne flasken for å representere årgangen og en helt annen stil enn Cappellano. I følge boken til Wassermann fra 1985 var 1978 året da Cesare ble litt mer moderne i vinmakingen sin gjennom introduksjon av mindre fat og litt kortere fermenteringstid. Kun halvparten av vinen fikk et opphold på disse. En meget mørk farge avslører lite om dens alder. Det lukter høstløv, skogbunn og en jordlig tone. Noe sopp etter hvert. Smaken går mot mørke bær (bjørnebær?). Litt krydderi finnes (sikkert fra fatbruken.) Alt er integrert godt og balansert. Veldig tydelige tanniner i avslutningen som tørrer pent ut. Skriker også etter biff med fet saus! Enkelte likte denne bedre enn meg, likevel en solid vin uten tegn til forfall. Holdt fint 6 timer uten å forandre seg nevneverdig. Dette var en god flaske med bra fill og kork. 91 p.

Konklusjon
Det blir vanskelig å kjøpe fersk (etter 1990) Cappellano etter dette …

Hele rekka med moden vin
Hele rekka med moden vin

Legg igjen en kommentar