Et knippe viner fra påsken

Wongraven Senza Compromesso Rosato 2014

Påsken er for lengst over, men det er en høytid hvor mat og vin står i sentrum, i alle fall i huset til Jeppe. Det er også vår i luften og derfor ble støvet børstet av kulegrillen for årets første grillings. Noe uvanlig ble ikke lam lagt på tallerkenen i år, rett og slett fordi jeg var tom i fryseren og det faktum at lam er sesongvare på høsten. Men det var en del andre gode råvarer som fikk skinne på bordet. Et bredt spekter av viner ble smakt, alt tatt fra egen kjeller. Men det er jo tydelig at årstiden påvirker drikkemønsteret da flere lyse viner og en musserende fikk plass i glasset.

Duplessis Chablis Premier Cru Montée de Tonnerre 2008
Dekantert i 2 timer. Strågul farge. Det er dufter av epler, sitrus og frisk tang. Syrlig og tydelig mineralpreg i munnen. Frisk stil. God lengde.

Jeg har hatt mange dårlige opplevelser på denne produsenten, særlig i årgangene 2007 og 2008. Problemet er forbundet med korkene. Enten har det vært lekkasjer, kork eller premox. Feilprosenten er over 40 og det er ikke akseptabelt. Jeg har derfor sluttet å kjøpe Chablis fra denne produsenten. Unntaket er en 2010 av denne omtalte vinmarken. Enkelte hevder at de må drikkes tidlig, men da synes jeg de gir lite, det blir mest syre og sjøvann og lite annet. Det er derfor gledelig når en flaske endelig leverer! Jeg har igjen noen flasker 07/08, veldig usikker hva jeg bør gjøre da reklamasjonsfristen nærmer seg faretruende. Det kan godt være at flaskene er i fase også, men nær gjennomtrukne korker gjør meg bekymret og de bør helst lagres stående for å unngå nye lekkasjer. Generelt er også korkene veldig porøse, et dårlig tegn mht kvalitet.

Georg Mosbacher Pechstein Riesling GG 2008
Georg Mosbacher Pechstein Riesling GG 2008

Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling GG 2008
Dekantert 30 min. Gylden farge. Medium intens nese bestående av stikkelsbær, lime, pære og moden steinfrukt. Tropisk. Ren, ingen petro. Kompleks. Flott syrespill i munnen hvor den tropiske frukten spiller på lag, meget bra konsentrasjon. Presis og slank. Lime og pære smyger seg inn i avslutningen som er meget lang. Kiler i munnvikene. Kalkete. Virker på topp nå. Jeg har vært svak for denne årgangen og har smakt flere store GG’s fra Keller, Wittmann, Robert Weil og Schäfer-Frölich, men ingen slår denne! Det er også smått utrolig prisen tatt i betraktning. En drøy hundrelapp billigere enn alle de andre konkurrentene. Dette leverte så til de grader og sorgen var stor når jeg oppdaget at dette var siste flaske, slik er det gjerne ofte for den som lagrer vin selv og kjøper inn for lite fordi det er så mange fristelser der ute.

Comte Armand Pommard 1er Cru Clos des Epeneaux 2000
Lett og slank på dag 1. God aroma av bringebær, kirsebær og lakris. Blir mer mørk og fyldigere på dag 2. Mer mørke kirsebær og skogbunn. Mer kraft. En tanke rikhet i frukten. Passer veldig bra med mat til. Dessverre min siste flaske. Benjamin Leroux sin første årgang som vinmaker her. Han la om stilen en del og fikk bedre resultater etterhvert (særlig fra 2005). Han ga seg her i 2013 og satser nå kun på eget domaine. Denne flasken tror jeg kunne holdt noen år til. Den beste av de tre jeg hadde. En undervurdert årgang hvor man kan få tak i vin til grei pris enda, selv om det er rød burgund.

Wongraven Senza Compromesso Rosato 2014
En rosévin som har overvintret. Laget på 100 % nebbiolo. Druemateriale fra Fernando Principiano. Dekantert 1 time. Servert fra 10 grader. Drukket fra store burgund-glass. Frisk nese med lyse hagebær, jordbær mest frampå. Lett munnfølelse med god friskhet. Har noe tanniner som blir sømløst borte i møte med maten og som rensker opp munnhulen effektivt før neste munnfull. En seriøs rosé med sedimenter og som kan lagres videre. Fikk møte kalv ytrefilet med sautert kål, “karlachips” og en proteinrik saus. God match. Blir spennende å følge denne videre og ser frem til årets utgave! Sigurd selv sier at denne har såpass struktur at den kan leve i flere år til, det er en solid dose rødvinskomponent her som vil tre tydeligere frem etterhvert. De fleste roséviner er ferskvare, men det finnes altså hederlige unntak for oss vinnerdene.

Oremus Tokaji Aszú 5 Puttonyos 1993
0,5 L flaske. Gylden farge. Karamell, edelråte, sitrus, valnøtter og aprikos på duft. Kompleks! God munnfølelse. Stor konsentrasjon, aprikos og karamell merkes godt. Søtladen og lang avslutning med flott nerve som løfter vinen. Noe bitterhet helt i slutten, men det luftet seg etterhvert vekk. Drakk flott over 3 dager. Fantastisk til multer. Første året Oremus kom inn på eiersiden etter jernteppets fall. Historisk flaske!

Cédric Bouchard Champagne Inflorescence Blanc de Noirs 2010
Virker trang ved åpning, blir dekantert i smal karaffel. Etter 15 min. er det noe å hente her. Lys gul med litt grove bobler. Det lukter kjeks, sitrus og grønne epler. Frisk munnfølelse, delikat og god frukt. Bra fylde. Avslutter tørt med en mineralsk utgang. Topp balanse! Dette vil fint holde noen år til. Dessverre min eneste flaske.

Legg igjen en kommentar