Roagna 2009

Roagna 2009
Roagna 2009
Første gang jeg besøkte Luca Roagna var i juli 2009. Stedet var Paglieri i Barbaresco hvor familiehuset ligger ved vinmarken Paje. Dette var første gangen jeg var i Piemonte og en gryende vininteresse tok virkelig fart etter denne turen. Mye av dette skyldes nettopp Luca som oppviste et ærlig engasjement og dedikasjon til å lage elegante viner med en klar adresse. Mye av besøket fant sted i vinmarken og filosofien bak arbeidet her ble ettertrykkelig gjennomgått. Etterpå var det fatprøver av bl.a 96 La Pira barolo Riserva. Og inne i kjelleren ble flaskene raust åpnet, mens Luca fant det underholdende å teste oss blindt med flasker uten etikett. Sukk, jeg tenker fortsatt tilbake på en 1990 La Pira barolo som avsluttet et særdeles vellykket besøk. Nå er 2009-årgangen her og resultatet har blitt gjennomgående bra.
Varm årgang – lav alkohol
Det første man legger merke til er 13,5 % alkohol på etiketten. Årgangen 2009 er beskrevet som en varm årgang og sammen med sen innhøsting kan man lure på hvordan det er mulig å lage viner med så lav alkohol? Jeg spurte Luca om dette på vinmessen Naturligvis og han sa at forklaringen er sannsynligvis at gjæringen foregår i åpne kar med lang maserasjonstid, akkurat som i gamle dager. Resultatet av dette er at opptil 1 % alkohol fordunster! Han plukket druer med potensiale for 14,5 %, han høster jo inn senere enn alle naboene sine også. Det var jo også varme år tidligere fikk jeg høre og det var da ingen som hadde 14,5 – 15 % i tidligere tider. Det er altså vinmakingen som har endret seg og kanskje et ønske om rikere viner fra produsentene? Roagna forandrer seg ikke, det er slagordet her i gården og det skal vi være glade for. Sammen med gamle vinstokker (ingen dårlige kloner) med dype røtter og lang fermentering av druematerialet vil vi altså fortsatt i fremtiden få balanserte viner fra Luca uten for høy alkohol, uansett klimaendringer i regionen.

Økende etterspørsel
Her i Norge har vi vært heldige en lang stund fordi vi har hatt gode allokasjoner (mengder) samt gode priser på vinene fra Roagna. Det er flere rundt om i verden som har oppdaget hvor god vin det lages fra denne adressen og det totale volumet er ikke særlig stort. Derfor drar dessverre prisene opp i været og trenden så man i Europa for 2 år siden og fra 1. mai 2015 er prisene på linje her hjemme også. Andre har klaget til Luca om at Norge har hatt særdeles gunstige priser og det må til slutt produsenten gjøre noe med. Det er ikke første gangen noe slikt skjer. Dette innebærer at Vecchie Viti serien er priset til 899,- Prestisjevinen Crichet Paje stiger til 2890,- Altså helt i toppen av barbaresco-sjiktet og Piemonte sett under ett, men det gjelder også kvaliteten. Luca har pusset på en del detaljer etter overtakelsen i 2001 og et ord står igjen når man oppsummerer inntrykkene av disse vinene; finesse

https://twitter.com/kjetil_finsrud
Luca Roagna er en engasjert vinmaker

Smaksnotater
Jeg har smakt på disse vinene i to omganger, første gang på Grand Hotel i mars hvor hele rekken var representert og en gang på Naturligvis i mai hvor et utvalg av vinene var representert. Alle flaskene ble tappet i august 2014 og de har således fått den tiden de trenger får å roe seg ned etter tappingen. Sammenlignet med 2008 er disse vinene generelt mer kraftfulle i uttrykket og litt mer sødmefulle i frukten.

2009 Roagna La Pira barolo
Typeriktig lys rubinrød farge. En medium intens nese forteller om anis, lær, tjære, roser og svisker. Parfyrmert og delikat. Textbook barolo!
I munnen oppleves et solid grip med masse tørrstoffer i en lang avslutning. Syren er likevel frisk og tanninene er i alle fall modne. Noe varme i fruktbildet merkes, men dette er imponerende årgangen tatt i betraktning. Trenger nok 2-4 år på å gå seg til og vil deretter holde i minst 15 år. Laget fra 35-40 år gamle vinstokker i Pira vinmarken beliggende i Castiglione Falletto.

2009 Roagna Paje barbaresco
Lys rubinrød med tynn kant. Elegant nese med duft av lær, tobakk, roser, urter, anis og røde bær. Fruktig og strukturert i munnen. Livlig syre. Innsmigrende. Føles noe mer intens og tyngre i frukten, mot mørkere bær som plommer. Lang avslutning med nesten saltaktig mineralitet. Er nå introduksjonsvinen til barbaresco etter at Selezione er borte fra og med denne årgangen. Laget fra 30-55 år gamle vinstokker beliggende rundt huset deres i Paje.

2009 Roagna Asili Vecchie Viti barbaresco
Kun 1282 flasker produsert. Fra 0.22 ha i Asili vinmarken, lokalisert høyt oppe hvor ventilasjonen er god. Jordsmonn bestående av kalkstein og sand. Elven Tanaro renner nedenfor vinmarken. En presis og parfyrmert nese med lukt av krydderi, rødbærsfrukt og igjen noe anis. Snikende kommer også lær og plommer. Smaken er sur/søte bær og opplevelsen er delikat. Det er mye god frukt her som vil gi vinen et forholdsvis langt liv. Lang avslutning. Tanninene er modne og høyst tilstedeværende. Kompleks og detaljert.

2009 Roagna Montefico Vecchie Viti barbaresco
1346 flasker laget fra 0,24 ha vinmark nærmere byen Barbaresco. Mørkerød farge. I nesen mørke bær, lær, anis og blomster. Mer intens fruktig enn Asili. I munnen er det en helt annen dybde her samt grip og struktur. Lett sødmefull frukt pakker det likevel pent inn sammen med frisk syre. Lang. Laget fra de eldste vinstokkene Luca har, helt tilbake til 1929! Som i 2008 er dette favoritten min også i 2009-årgangen. Det tar litt lengre tid å forstå denne vinen kontra Asili, men når du først gjør det foretrekker du alltid Montefico.

2009 Roagna Paje Vecchie Viti barbaresco
1856 flasker laget fra 55+ år gamle vinstokker. Et solid knepp opp fra standard Paje hva gjelder intensitet i nesen som forteller om anis, blomster, urter, tjære og røde bær. I munnen merkes lakris og moreller fra fruktkomponenten. Også her merkes noe sødmefull frukt. På strukturen er dette meget tannisk på nåværende stadium. Heftig konsentrasjon. Meget lang. Med årene kommer mer detaljer frem. Dette vil holde minst til 2030 for de som er tålmodige.

2009 Roagna La Pira Vecchie Viti barolo
1860 flasker laget fra vinstokker plantet rundt 1936. Lys rubinrød på farge. Litt murstein i en tynn kant. Flott og ren nese med kirsebær, anis (jeg føler jeg repeterer meg sjøl her, men finner dette i alle vinene fra Luca), blomster og tjære. Mye muskler oppvises på munnfølelsen, mye tørrstoffer pr dags dato. Sur-søte bær og lakris merkes likevel godt. Dette er særs vanskelig å drikke uten matfølge. Lang. Vil trolig holde til neste generasjon, men mange faser med vinene herifra så vil sikkert vise seg frem allerede om 5-7 år. Med årene vil finessen og elegansen komme bedre frem og det har du egentlig betalt godt for, bare å la ligge!

Legg igjen en kommentar